Birkenes folkebibliotek

*00002099nam  22003131  4500
*00144319
*008190123s2019    no     ar         10nob 9
*015  $a150309855$bBokbasen AS
*019  $bl$dR
*020  $a978-82-7488-922-4$bib.
*025  $a9788274889224
*040  $aBokbasen AS
*090  $dB
*10010$aBøksle, Camilla$d1971-$jNO$0(NO-TrBIB)1550669604564$8f
*24510$aDet er vakrest når det skumrer$broman$cCamilla Bøksle
*260  $a[Oslo]$bSolum Bokvennen$c2019
*300  $a291 s.$c22 cm
*520  $a«- Når man blir så gammel som meg, så er det ingen samtidige mer, sier han. - Ingen ringer eller kommer på besøk. - Jeg er jo her. - Hva? - Jeg er jo her nå! - Jada. Jo. Men jeg skulle gjerne ha noen å snakke med. Helst noen jeg kunne male sammen med. Jeg skulle ha vært maler. Jeg skulle aldri vært i posten. Jeg skulle begynt å male tidligere. Jeg kikker rundt meg. Maleriene henger tett i tett på veggene og står på gulvet lent opp mot stoler og bokhyller. - Du har jo malt en del, da. - Hva? - Du har jo malt mye! Jeg peker rundt meg. - Jo. Men det er bare begynnelsen. Dette er ingen ting.»  Camilla og farfar vandrer gjennom Kristiansands gater, gjennom barndommen til farfar, mimrer i gatene han gikk som barn. Han er på slutten av livet, hun snart midt i. Farfar forteller om en oppvekst forskjellig fra hennes egen, og gjennom deres tid sammen, gjennom hans minner og fortellinger, vokser et uventet vennskap frem.  «Det er vakrest når det skumrer» er en roman om familie og om å bli kjent med hverandre før det er for sent, en erindringsroman om de store linjene i livet - døden, kjærligheten og lengselen etter det fullkomne.
*532  $aKulturfond
*650 0$aFamilie$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aFamilie$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$aDøden$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aDøden$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$aKjærlighet$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aKjærleik$2Bokbasen AS$9nno
*651  $aKristiansand$2Bokbasen AS$9nob
*651  $aKristiansand$2Bokbasen AS$9nno
*655 0$aRomaner$2Bokbasen AS$9nob
*655 0$aRomanar$2Bokbasen AS$9nno
^