Forfatter
Tittel I limbo: Norge og de jødiske flyktningene 1933-1945
Språk
Hylleplassering
Klassifikasjon
Emne
År
Noter Høsten 1939 ble sju år gamle Karl Peter Federer sendt sammen med knapt førti andre jødiske barn fra det besatte Praha til det de trodde var en trygg havn. I regi av Nansenhjelpen ble han plassert hos en pleiefamilie i Bergen. Karl Peter var ikke den eneste som flyktet fra Hitlers Tyskland. I takt med nazistenes fremskridende forfølgelser forlot nesten en halv million jøder det tyske riket. Noen hundre av dem slapp inn i Norge . Der ble de jødiske flyktningene for en stor del møtt med skepsis. De støtte mot et lovverk utformet for stengte grenser, en frykt for masseinnvandring av uverdige trengende og storsamfunnets begrensede evner til å forestille seg det særegne ved nazistenes antijødiske politikk. De møtte også antisemittiske stereotypier og tankemønstre. Allerede ved Hitlers maktovertakelse i 1933 skrev Aftenposten: Tyskernes aksjon mot jødene i disse dager skaper en forsterket jødesympati ute i verden, som disse Israels sønner neppe fortjener. I denne boken blir Norge s behandling av de jødiske flyktningene belyst i dybden, fra flere hold, ulike vinkler og med forskjellige perspektiver. Det innbyr til en sammensatt tolkning av fortidens kaotiske forsøk på å håndtere en internasjonal humanitær krise. I en like opplysende som rystende beretning tegner forfatteren bildet av et Europa som med alle midler forsøker å ta minst mulig ansvar for en forfulgt minoritet, og et sett myndigheter som ser på flyktninger som noe man bør beskytte seg mot og demme opp for. Men boken viser også alternative handlingsmåter og motstemmer: I offentligheten, sivilsamfunnet - ja, selv i fremmedforvaltningens byråkratiske sentrum. Flyktningenes viktigste medhjelpere var like fullt privatpersoner og ideelle organisasjoner, ikke det offisielle Norge . Ikke minst sto en håndfull norske jøder frem, blant de første som innså alvoret og behovet for respons på det som foregikk i hjertet av Europa. Da krigen nådde våre grenser, innhentet denne virkeligheten både flyktningene og deres norske medhjelpere. Noen klarte å flykte, andre ble deportert. Og noen - som Karl Peter Federer - vendte tilbake dit de kom fra. I oktober 1944 endte hans liv i et gasskammer i Auschwitz.
ISBN
Tilgjengelige
Venteliste
*00003670nam 22004211 4500
*00158457
*008230601s2023 no ar 00nob 9
*015 $a150465304$bBokbasen AS
*019 $bl
*020 $a978-82-02-71355-3$binnbundet
*025 $a9788202713553
*040 $aBokbasen AS
*0410 $anob$hnob
*0820 $a940.531809481$zh$223/nor/20231201
*090 $c940.531809481$dB
*10010$aBrustad, Jan Alexander Svoboda$d1988-$jNO$0(NO-TrBIB)1507616672537$8m
*24510$aI limbo$bNorge og de jødiske flyktningene 1933-1945$cJan Alexander Svoboda Brustad
*260 $aOslo$bCappelen Damm$c2023
*300 $a347 sider$c24 cm
*520 $aHøsten 1939 ble sju år gamle Karl Peter Federer sendt sammen med knapt førti andre jødiske barn fra det besatte Praha til det de trodde var en trygg havn. I regi av Nansenhjelpen ble han plassert hos en pleiefamilie i Bergen. Karl Peter var ikke den eneste som flyktet fra Hitlers Tyskland. I takt med nazistenes fremskridende forfølgelser forlot nesten en halv million jøder det tyske riket. Noen hundre av dem slapp inn i Norge . Der ble de jødiske flyktningene for en stor del møtt med skepsis. De støtte mot et lovverk utformet for stengte grenser, en frykt for masseinnvandring av uverdige trengende og storsamfunnets begrensede evner til å forestille seg det særegne ved nazistenes antijødiske politikk. De møtte også antisemittiske stereotypier og tankemønstre. Allerede ved Hitlers maktovertakelse i 1933 skrev Aftenposten: Tyskernes aksjon mot jødene i disse dager skaper en forsterket jødesympati ute i verden, som disse Israels sønner neppe fortjener. I denne boken blir Norge s behandling av de jødiske flyktningene belyst i dybden, fra flere hold, ulike vinkler og med forskjellige perspektiver. Det innbyr til en sammensatt tolkning av fortidens kaotiske forsøk på å håndtere en internasjonal humanitær krise. I en like opplysende som rystende beretning tegner forfatteren bildet av et Europa som med alle midler forsøker å ta minst mulig ansvar for en forfulgt minoritet, og et sett myndigheter som ser på flyktninger som noe man bør beskytte seg mot og demme opp for. Men boken viser også alternative handlingsmåter og motstemmer: I offentligheten, sivilsamfunnet - ja, selv i fremmedforvaltningens byråkratiske sentrum. Flyktningenes viktigste medhjelpere var like fullt privatpersoner og ideelle organisasjoner, ikke det offisielle Norge . Ikke minst sto en håndfull norske jøder frem, blant de første som innså alvoret og behovet for respons på det som foregikk i hjertet av Europa. Da krigen nådde våre grenser, innhentet denne virkeligheten både flyktningene og deres norske medhjelpere. Noen klarte å flykte, andre ble deportert. Og noen - som Karl Peter Federer - vendte tilbake dit de kom fra. I oktober 1944 endte hans liv i et gasskammer i Auschwitz.
*532 $aKulturfond
*650 0$aJøder $2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aJødar$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$aFolkemord og etnisk rensing$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aFolkemord og etnisk reinsing$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$aRasisme$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aRasisme$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$aKulturhistorie$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aKulturhistorie$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$aAndre verdenskrig$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aAndre verdskrig$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$a1918-1939$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$a1918-1939$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$a1939-1945$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$a1939-1945$2Bokbasen AS$9nno
*651 $aNorge $2Bokbasen AS$9nob
*651 $aNoreg$2Bokbasen AS$9nno
*90010$aSvoboda Brustad, Jan Alexander$zBrustad, Jan Alexander Svoboda$jNO
^
Det finnes ingen anmeldelser for denne boken.
Klikk her
for bli den første til å gi din mening